Fahrenheit 9/11 – propaganda

Michael Moore er en verdenskjent regissør innenfor sjangeren dokumentar. Han kjennetegnes ved hans satiriske og ironiske framstillinger, men han har også lagd flere dokumentarer som fremstår langt mer profesjonelt og saklig enn det han gir seg ut for å være på sosiale medier. Moore er svært samfunnskritisk og har provosert mange med sine verker. Blant de mest suksessfulle filmene Michael har laget finner vi Fahrenheit 9/11. En dokumentarisk film, med svært ensidig framstilling av saken. Filmen retter seg mot terrorangrepet mot USA den 11. september, men det er hovedsakelig den daværende presidenten i USA, George W. Bush, som får gjennomgå i filmen.

Fahrenheit 9/11 kan i høyeste grad ses på som propaganda. Videoen blir framstilt som om den er en dokumentarfilm, mens den i realiteten er et bevisst hjelpemiddel for å manipulere individets tanker om samfunnet, og mer spesifikt den tidligere amerikanske presidenten. Bush og hans medhjelpere blir latterliggjort og det blir meget tydelig kritisert hans evner til å ta ansvar. Som en mann med svært god bakgrunn og mye penger innad i familien kan George virke som en enkel skyteskive for Michael Moore. Det blir påpekt at presidentens suksess hovedsakelig er en konsekvens av hans familie. Faren var tidligere amerikansk president og hadde dermed mye ressurser. Dette kunne dermed brukes til å hjelpe sønnen fremover i samfunnet. Dette mener filmens skaper at er en direkte årsak til George sin stilling som president.

Michael Moore bruker bevisste hjelpemidler i dette mesterverket av propaganda. Musikk, sakte film, klippredigering og ironi blir hyppig brukt for å fremheve budskapet. Musikken er gjerne eksotisk og rolig, for å påpeke at han tar mange ferier uten mye arbeid, eller den kan ha satiriske tekster. Sangtekstene, og sangene, bidrar med å fremme videoens filmatiske innhold. Et hjelpemiddel man kanskje ikke tenker så mye på er sakte film. Ved å vise George W. Bush i sakte film får man understreket budskapet om at han er litt treg, og ikke så kjapp som en president bør være. Det kan virke som at han bruker lang tid på å ta avgjørelser og at hans dyrebare tid blir brukt på dumme tanker. Ironi blir i filmen ofte brukt for å støtte om andre hjelpemidler. Ironi er et humoristisk hjelpemiddel som kan få ulike saker til å fremstå som flåsete eller tåpelig. Ved å bruke overdrivelse og ved å presentere samtaleemnet på en tullete måte kan man overbevise publikumet man ønsker å nå. Hvis noe man selv er overbevist om blir latterliggjort kan man begynne å tenke over hvorvidt man er rett. Det er denne tvilen som bygger seg oppover i filmen som til slutt skal være med på å overbevise publikummet.

Michael Moore har fått mye, både ris og ros for sin film Fahrenheit 9/11. Til tross for at den blir presentert som en dokumentarfilm må man se den med svært kritiske øyne. Kunsten å lage propaganda kan det i høyeste grad virke som at Moore behersker, noe som åpenbart kan brukes til hans fordel. Slike filmer viser viktigheten av å være kritisk til informasjonen man mottar, noe som er mye lettere hvis man selv har kunnskap om manipulasjon av den menneskelige hjernen.

– Stechalito

Advertisements

Propaganda fra Nord-Korea

north-korea-propaganda-02

USA er ett forhatt land blant mange høyprofilerte land, og statsledere ønsker naturligvis at folket også skal føle ett hat ovenfor amerikanerne. Nord-Korea er kjent for å være ett lukket land uten noen form for demokrati eller ytringsfrihet for folket. Bildet viser Nordkoreansk propaganda rettet mot USA. Blant virkemidlene som er sterkest i bildet er måten den sjanseløse (svake), amerikanske soldaten blir knust med angivelig deres eget våpen. En atombombe. Soldaten blir fremstilt som puslete, mens de Nordkoreanerne, i form av tre hender, står sammen for å knuse deres truende fiende. Amerikanerens håpløshet kommer tydelig frem ved at han prøver å klamre seg fast til motstanderen. Ansiktsuttrykket vitner om en fortvilet soldat, mens ansiktet, med den usedvanlig lange nesen, ligner mer på en karikatur enn den gjennomsnittlige amerikaner. Muligens er dette gjort for å latterliggjøre ”fienden” ytterligere.

Sterke Nordkoreanske farger fremhever hvordan folket står samlet mot USA og prøver å fremkalle nasjonalfølelsen.

– Stechalito

Psykologisk krigføring – Islamsk Stat

Du ser ikke bare propaganda bli brukt i Israel-Palestina konflikten i dag, men du kan også se IS, Islamsk Stat, bruke propaganda som et hyppig virkemiddel i deres kamp. IS skiller seg tydelig ut fra det jeg i tidligere artikler har beskrevet som propaganda. Det er ingen humoristiske, ironiske innslag og ingen dokumentarer som fremstiller deres tanker som faktaopplysninger.

IS sin måte å spre sitt budskap på er ved hjelp av skremselspropaganda. Skremselspropaganda er et virkemiddel som har til hensikt å skremme målgruppen og å dermed skape frykt. Frykten kan man bruke til sin fordel ved en senere anledning, og denne propagandaen gir da kanskje ikke en så momentan effekt som annen propaganda. Frykt kan være et bra våpen i krigføring, og kan også være med på å kamuflere dine svakheter. Det spekuleres i om IS er svakere enn de ser ut til, og at frykten kan være med på å skaffe allierte i områder de ønsker å ta over. Propagandaen deres kommer gjerne som filmer lagt ut på sosiale medier og Youtube. Videoene er svært brutale og inneholder gjerne både massehenrettelser, opprettholdelse av Sharia-lover i tillegg til halshugging av internasjonale gisler. IS har til og med dratt barn med i deres kampanje. IS-skoler og bilder av barn med avkappete hoder i hendene har blitt lagt ut og gjenspeiler brutaliteten denne terrororganisasjonen står for. Dette er en skremselspropaganda verden neppe har sett maken til tidligere og som tydelig viser brudd på menneskerettighetene.

Verdenssamfunnet står ovenfor en stor oppgave med å kneble IS, men den største utfordringen er sannsynligvis ikke å stoppe deres arbeid i Midtøsten. Internett har åpnet opp for en helt ny måte å spre propaganda på og det finnes en god del eksempler på muslimer som blir rekruttert til hellig krig over nettet. Flere av disse kan senere bli med i terrororganisasjoner. IS kan fremstille seg selv som en gruppering hvor du kan finne tilhørighet og trøst, og kan derfor være en løsning for mennesker som føler seg ensomme. Ekstremismen kan bli en måte å hevne seg på samfunnet, og vi kan derfor se på propaganda som en stor skyld i noen av verdens problemer.

Det er lett å bli skremt av propagandaen som IS produserer og verdens befolkning venter spent på hvilke tiltak det skal gjøres for å stoppe terrororganisasjonen. Hvis vi fortsetter å skremmes, og trekker oss unna IS i frykt, vil de trolig bare vokse seg sterkere enn det de allerede er i dag. Islamsk Stat er en stor trussel for samfunnet og må bekjempes. Med eller uten propaganda.

– Stechalito

Kilder brukt i denne artikkelen ligger under siden Kilder.

Moderne krigføring ved bruk av propaganda – Israel – Palestina

I dag kan man fremdeles se propaganda bli brukt i stor grad, og man kan tydelig se likheter mellom hvordan det tidligere ble brukt kontra hvordan det blir brukt i dag. Prinsippet med propaganda har forblitt likt siden andre verdenskrig, med sterke virkemidler og ved å spille på følelser. I dag er det hovedsakelig måten det spres på som er ulikt, men mulighetene for spredning har også påvirket innholdet. Massemedier i form av internett og sosiale medier gjør det å dele propaganda til en enkel sak. Publikummet blir ikke lenger avgrenset til et snevert geografisk område, men det blir tilgjengelig for alle mennesker med internett tilgjengelig.

Bruken av sammensatte tekster, i form av såkalte ”memes”, er svært utbredt på sosiale medier. Disse sammensatte tekstene består av en kort tekst med et bilde for å underbygge budskapet i ”memen”. Temaet blir gjerne humoristisk fremstilt noe som gjør det mulig å skjule propagandaen en sprer. I en sosial media-verden hvor morsomme bilder er i konstant omløp kan det være svært vanskelig å skille ”memes” fra propaganda. Vanlige brukere kan derfor tro at det er uavhengige kilder som publiserer disse bildene for å framstille en politisk konflikt på en morsom måte. Disse bildene er egentlig publisert for å påvirke folkets meninger om konflikten.

Bomb sheltersDisse bildene er publisert på det sosiale mediet Twitter. Det første bildet er publisert av Israelske tilhengere, mens det andre bildet kommer fra Palestinere. Man kan se at begge partene prøver å fremstå som uskyldige, og at det er motparten som er brutale. ”You see! We’re just defending ourselves.” forklarer bildet til Palestinerne, med en ironisk tone, og mener at Israelerne ikke er så uskyldige som de selv skal ha det til. Ved å se på de ulike sidenes Twitter-kontoer kan man se at dette er en viktige kanal som de bruker mye tid og ressurser på. Bilder av skaDefendingOurselvesdede barn og kvinner blir regelmessig lagt ut for å oppdatere Twitter-brukerne. Det er derfor lett å føle medlidenhet for de uskyldige livene som blir ødelagt. Samtidig som de fokuserer på å framstille motstanderen som brutal prøver de også å selv virke sterke og mektige ved å legge ut bilder av soldater og bomber som blir klargjort for kamp. Israelerne har også tatt propagandaen enda lengre enn palestinerne ved å lage en applikasjon som viser hvor brutale deres motstandere er. I programmet kan man skrive inn sitt hjemsted, og man får opp en illustrasjon som viser hvor stor del av ditt nærområde som blir ødelagt hvis en palestinsk bombe slår ned på ditt hjem.

Viktigheten av propaganda har blitt tydeliggjort under denne konflikten, og det er sannsynlig at mange mennesker har fått et nytt syn på denne krigen etter å ha blitt utsatt for propaganda. I forhold til tidligere internasjonale konflikter kan man se at kanalene og mulighetene for å manipulere folkets tanker har blitt modernisert de siste årene. Kanskje har Israel og Palestina sørget for at propaganda er blitt mer moderne?

– Stechalito

Kilder som er blitt brukt i denne artikkelen finner du under siden Kilder.

Kritisk tenkning i en verden hvor propagandaen florerer

I dagens samfunn får vi det meste av informasjonen vi trenger gjennom medier og internett. Det er lett tilgang på nyheter over hele verden til enhver tid. I tillegg kan vi spre våre meninger til resten av verdens befolkning gjennom sosiale medier. Vi tenker at avisene presenterer nyhetssaker på en nøytral og saklig måte, men er dette alltid tilfelle?

Den 9. August i år ble afroamerikaneren Michael Brown skutt og drept av en hvit politimann i drabantbyen Ferguson. Brown og kameraten hadde stjålet fra en butikk like i nærheten og var på vei hjem da de ble stoppet av Darren Wilson fra politiet. Darren visste ikke om tyveriet deres på dette tidspunktet, men stoppet dem fordi de gikk midt i bilveien. Michael Brown var påvirket av marihuana og gikk ikke ut av veien da politimannen ba dem om det. Etter flere forsøk fra Darren Wilson sin side ble situasjonen amper. Vi vet ikke hva som skjedde videre, og det stilles spørsmål om det var riktig å skyte i denne situasjonen. For mennesker som hører om denne saken gjennom media kan det virke åpenbart at drapet var rasemotivert.

Det er ikke alltid lett å få et nøytralt syn på verdens nyhetsbilde. Avisredaksjonene skriver for å tiltrekke lesere, mens TV-selskapene forteller for å tiltrekke seere. Dette kan neppe kalles propaganda, men man kan trekke store paralleller mellom propaganda og ensidig fremstilling av nyhetsbildet. Folkets tanker og meninger om Ferguson-drapet er hovedsakelig preget av hvilken avis de leser i. Det kan derfor tenkes at mange kan ha trukket raske konklusjoner, som ikke nødvendigvis stemmer med hva som faktisk skjedde. Storjuryen valgte, basert på vitneutsagn og rapporter fra hendelsesstedet, og ikke dømme Darren Wilson for drapet på Michael Brown. Store protester oppsto etter at avgjørelsen ble kjent for offentligheten og politimannen har blitt uthengt i media og på sosiale medier i etterkant.

Kanskje var det feil å ikke dømme Darren Wilson for drap, men kanskje var det en riktig avgjørelse. De siste månedene har flere lignende hendelser blitt kjent for folket og det kan virke som at rasismen fremdeles lever i USA, til tross for at Ku Klux Klan sin storhetstid heldigvis er over. Forhåpentligvis vil forskjellene mellom de hvite og svarte bli helt utjevnet, ikke bare i USA, men i resten av verden. Da vil ikke medienes dramatiseringer av nyhetsbildet være interessante lenger.

– Stechalito

Kilder som er brukt i denne artikkelen finner du under siden Kilder. 

Krigspropaganda – 2. verdenskrig

Propaganda har i mange år blitt brukt for å påvirke folkets meninger. På denne måten har man bygget opp mer makt og kontroll over folket, noe som igjen fører til mindre motstand rundt ellers kontroversielle valg. Propaganda brukes og har blitt brukt i mange sammenhenger, men vi skal her se nærmere på propaganda brukt under krig. 

Propaganda er et verktøy for bevisst manipulering av folks tanker og meninger. Man oppnår ønsket effekt ved å bruke sterke virkemidler og ved å spille på følelser. Poenget er å overbevise mottakeren om at budskapet man kommer med er riktig. De kritiske tankene knyttet til temaet vil dermed forsvinne og mottakeren er da på ”lag” med deg. Propaganda kan på denne måten være ett effektivt våpen i krigføring for å rekruttere soldater. Det er med god grunn at det blir lagt mye arbeid ned i manipuleringen av folket når det trengs som mest.

Propaganda har siden andre verdenskrig hatt en negativ ladning knyttet til seg, men det har ikke alltid vært slik. Det ble før verdenskrigen brukt som et begrep for å beskrive ulike typer informasjon, men det endret seg etter at tyskerne utnevnte en propagandaminister ved navn Joseph Goebbels. De hadde tidligere slitt med oppslutningen rundt deres politiske parti da Goebbels hjalp dem med en demonstrasjon mot en Amerikansk krigsfilm. Demonstrasjonen førte til at filmen ble bannlyst i hele Tyskland, og Hitler skjønte da at Joseph kunne bli en viktig brikke i videre arbeid. Propaganda ble da for alvor tatt i bruk, og dens effekt under krig hadde allerede blitt bekreftet av Britene under 1. Verdenskrig. Tyskerne brukte å si at Britene seiret under 1. Verdenskrig hovedsakelig grunnet propaganda.

Propagandaen nazistene brukte kom i form av filmer, plakater, radio, tv og aviser. Budskapet var ensidig og tydelig rettet mot jøder og andre minoriteter. Ved å manipulere folkets tanker om jødene hadde de mulighet til å fremstille det som en nødvendighet å utrydde jødene. Vanlige tyske mennesker hadde på den tid liten kunnskap eller kjennskap til jødene og når de da ble utsatt for propaganda hadde de ikke nok tanker og meninger rundt temaet at de kunne si seg uenige.

film-eternal-jewBildet til høyre er en illustrasjon som ble brukt som forsidebildet til dokumentaren ”Der Ewige Jude/Den Evige Jøde”. Dokumentaren fremstilte jøder på den måten de ville at resten av Europa skulle se på dem. Filmen fremstår objektiv og saklig noe som øker troverdigheten betraktelig. Jødene blir pekt på som rotter, med lite medfølelse for sine medmennesker. De behandler dyr dårlig og barna stjeler fra de rike. De som ikke finner jobb i sitt eget land reiser til andre land for å stjele jobbene til de innfødte. Ved å framstille det som at jødene stjeler jobben din vekker de sterke følelser. Man kunne derfor bruke jødene som en unnskyldning for det meste. Hatet mot dem vokste og nazistene oppnådde dermed akkurat det de ønsket. Bevisst manipulasjon av folkets tanker om jødene.

Nazist-styret sin propaganda påvirket ikke bare den tyske befolkningen. Også mennesker i andre europeiske land bar trolig preg av tysk propaganda, Inkludert nordmenn. Det norske folk hadde i flere århundrer hatt et anstrengt forhold til jøder. Fra 1814 til 1851 sørget § 2 i den norske grunnloven for at jøder ikke hadde adgang i Norge noe som naturligvis førte til et anstrengt forhold kulturene imellom. Bildet under viser hvordan § 2 var utformet.

Skjermbilde 2014-12-14 kl. 17.30.43

Da dokumentaren ”Den evige jøde” kom i 1940 traff den dermed også deler av den norske befolkningen. I de tidligere årene før 2. verdenskrig var det norske folket delt om jødene, men det var ingen tvil om at de var godt integrert i det norske samfunnet. Det var ikke uten grunn at flere jøder dro til Norge for å søke tilflukt før krigen kom hit. Her kunne de dessverre ikke oppholde seg lenge. Vidkun Quisling var ministerpresident i Norge under deler av 2. verdenskrig og sørget for en streng jødepolitikk. Mye strengere enn det majoriteten av det norske folk ønsket. Flere og flere delte etter hvert Quisling sine meninger og det er høyst sannsynlig at tysk propaganda spilte en stor rolle her.

Du kan se dokumentaren i sin fulle helhet, med engelske kommentarer her:

Propaganda er et effektivt hjelpemiddel og vil trolig bli brukt i mange år fremover. Kunsten å overbevise den menneskelige hjernen til din fordel er en kunst man kan utnytte til både gode og dårlige formål. Den som mestrer denne kunsten kan definitivt skaffe seg selv en stor fordel, men denne fordelen får man ikke kun hvis man lager propaganda. Kanskje kan du selv gjennomskue et dårlig propagandaforsøk? Ved å kunne mer om manipulasjon av menneskers tanker vil du lettere kunne unngå å bli påvirket selv.

– Stechalito

Kilder som er blitt brukt i denne artikkelen finner du under siden Kilder.